Koronaen som kom og (aldri) gikk, lite visste jeg at det (plutselig) var selve livet

Image

Virker overskriften kjent? Ja, de fleste av dere kjenner sikkert Stig Johanssons kjente dikt: «alle disse dagene som kom og gikk, lite visste jeg at det var selve livet». Den setningen har lenge vært viktig for meg. En rettesnor og huskelapp. En oppskrift på hvordan prioritere her i livet.

Det er flest hverdager, og derfor skal vi glede oss og nyte dem. Kaffekoppen med kollegaer i lunsjen, og ikke minst de enkle møtene med venner og familie på ettermiddagene og i helger. Spinningtimen. Kafébesøket. Konserten. Ja, alle de små aktivitetene som definerer hverdagen vår. De er selve livet.

Men plutselig ble de borte.

Vi har nå vært på dugnad i et år. Ett helt år! Et år hvor hverdagen plutselig ikke er hverdagen vi ønsker.

Dessverre har jeg ikke svaret på når dette er over. Jeg har ingen oppskrift eller fornuftig appell om hvordan vi skal takle dette. Og jeg tror heller ikke slikt virker på oss lenger. Vi er så lei. Vi er så mette. For selv verdens beste sjokolade smaker ikke godt når du er stappmett. Og det er jo det vi er - stappmette av Korona.

Sorry. Det eneste trøstende jeg kan si til deg er at du ikke er alene om å være drittlei, og at det er lov å synes at ting er kjipt. Men da er det fint å lese diktet til Trygve Skaug på vår nyinnkjøpte kaffekopp fra Nord, i Skien. Det synes i hvert fall jeg...

jeg lover
jeg veit
det går over

-Trygve Skaug